Sosiologen

Kva er sosial mobilitet? Korleis kan ein analysere sosial mobilitet og kva er dei viktigaste metodiske og teoretiske tilnærmingane til denne problematikken?

Forskarane Johs Hjellbrekke og Olav Korsnes frå Sosiologisk Institutt gjer i boka ei oversikt over den internasjonale mobilitetsforskinga og ser den norske opp mot denne. Forfattarane tek også for seg mobilitetsmønstra i Noreg i dag. Med utgangspunkt i norske studiar og oppdaterte registerdata drøftar dei problemstillingar omkring sosial mobilitet og utdanning, sosiale klassar, kjønn, innvandring og elitar. Til denne utgåva er det gjort nye analysar av meir omfattande og dels også nye datasett. Boka er også oppdatert i høve til dei seinaste resultata, bidraga og posisjonane i mobilitetsforskinga, og då særleg forskinga om økonomisk mobilitet, kjønn og mobilitet og innvandring og mobilitet. 

• Johs. Hjellbrekke (f. 1965) er professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Han har forska på tilhøve innan arbeids- og industrisosiologi, sosiale klassar, elitar og ulikskap, og sosial mobilitet og makttilhøve i Noreg.

• Olav Korsnes (f. 1947) er professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Han har forska på tilhøve innan norsk arbeidsliv i eit komparativt perspektiv og emne knytt til sosial mobilitet i Noreg.

I tillegg til rapporten Det norske maktfeltet: Interne strukturar, homogamitendensar, mobilitetsbaner og -barrierar i norske elitar til den siste Makt- og demokratiutgreiinga, har dei to skrive ei rekkje artiklar og bokkapittel saman. Dei seinare åra har forskinga deira vore knytt til NFR-prosjektet ”Elites in an Egalitarian Society: Recruitment, Reproduction and Circulation.”

Fra neste måned vil sannsynligvis alle fast vitenskapelige kvinnelige ansatte på Sosiologisk institutt være professorer.

I dag er det seks kvinnelige fast vitenskapelig ansatte ved Sosiologisk institutt som er professorer, og etter fakultetsstyremøtet den 12. juni vil sannsynligvis alle kvinnelige fast vitenskapelig ansatt være professorer.

Instituttleder Hans-Tore Hansen gir i På Høyden (23.5.2012) en del av æren til forbilder som professor emerita Kari Wærness, som er en foregangsfigur innen norsk likestillingsforskning.

–  Vi har hatt veldig gode forbilder på instituttet. Kari Wærness er en av våre mest profilerte sosiologer og den type person som bidrar til å dra ting framover. Når det først er etablert et sterkt miljø vil det også tiltrekke flere, sier Hansen til På Høyden.

Ifølge Hansen er også noe av årsaken at flere av de kvinnelige vitenskapelig ansatte har kommet inn i senere år etter at kravene til universitetene har økt. Dette har gjort at de som har blitt ansatt i utgangspunktet har vært svært kompetente.

Dette er riktignok ikke et spesielt for kvinnene på instituttet, mener Hansen. Det er et generelt høyt nivå på de vitenskapelige ved instituttet og blant mennene ligger flere førsteamanuenser an til opprykk. Engasjement i fag og aktiv forskning trekkes av Hansen frem som grunner til professortettheten. I tillegg er publikasjonsvirksomhet en forutsetning for å bli professor og dette har instituttet vært bra på.

This article addresses constructions and redefinitions of teacher professionalism by focusing on the discursive negotiations between the government and the teachers’ union.

In a new article published in Journal of Education Policy, Sølvi Mausethagen and Lise Granlund examin three white papers on teacher education from the past 15 years and policy documents put forth by the Union of Education Norway during the past decade, the authors argue that new constructions of teacher professionalism are produced both by the government and from within the teachers’ union.

 

The authors argue that the teachers’ union is adopting an increasingly more active approach, thereby also challenging the idea that the teachers’ union is less interested in developing and taking responsibility for the quality of school education.

For further reading, see this link.

Det er viktig å anerkjenne at selv om kulturelle forskjeller eksisterer, så kan de noen ganger være vanskelige å leve med, skriver Susanne Bygnes. Breiviks mål var å ramme dem som arbeider for å videreføre multikulturalismen som ideologi i Norge. - For meg som forsker på multikulturalisme gir dette lite mening, skriver Susanne Bygnes i en ny kronikk VG. I kronikken, som ble publisert i VGs papirutgave mandag 7. mai, diskuterer Bygnes hva multikulturalisme er og hvorvidt  begrepet kan brukes til å beskrive det norske samfunnet: - Dersom spørsmålet er om Norge er multikulturelt i betydningen kulturelt mangfoldig, er svaret et rungende ja. Dette er imidlertid ikke et utslag av Arbeiderpartiets politikk, men et faktum som vi og alle samfunn må leve med. Det er allikevel viktig å anerkjenne at selv om kulturelle forskjeller eksisterer, så kan de på samme måten som forskjeller mellom kjønn, noen ganger være vanskelige å leve med, skriver Bygnes i kronikken. Kronikken kan leses i sin helhet i VGs papirutgave mandag 7. mai, eller ved å laste ned pdf-filen til høyre i nettleservinduet. Kronikken bygger på tidsskriftsartikkelen 'Ambivalent Multiculturalism' som kommer i tidsskriftet Sociology senere i år og en artikkel i NORA fra 2010: http://www.uib.no/sosio/nyheter/2010/06/ny-artikkel.-susanne-bygnes-making-equality-diverse. Disse arbeidene er del av en doktorgrad som leveres ved UiB til høsten.